top of page

Sosiale medier og sosiologi: Hvordan digitale plattformer former oss

Sosiale medier fascinerer meg – både som kommunikasjonsverktøy og som en moderne arena for sosiale relasjoner. Våren 2019 tok jeg sosiologistudier ved University of California, Berkeley, med en fag innen virtuelle samfunn og hvordan digitale plattformer påvirker oss. Her er noen tanker (med litt hjelp av Chat GPT, du vet hvor vanskelig det er å huske navn) om hvordan sosiale medier, gjennom sosiologiens linse, ikke bare endrer hvordan vi samhandler, men også hvordan vi ser oss selv og hverandre.


Hva er sosiologi, og hvordan forklarer den oss selv?

Sosiologi handler om å forstå menneskers adferd i sosiale sammenhenger. En av grunnleggerne av moderne sosiologi, Émile Durkheim, hevdet at vi ikke bare handler individuelt, men er sterkt påvirket av sosiale normer og strukturer. Vi tilpasser oss samfunnet rundt oss, og dette skjer også digitalt.


Gjennom sosiale medier forsterkes denne tilpasningen. Plattformene gir oss verktøy til å skape et "selv" som vi kan vise fram, dette ofte strategisk. Dette er nært knyttet til konseptet om "face" som utviklet seg gjennom den kanadiske sosiologen Erving Goffmans arbeid.



Erving Goffman: "Face" og hvordan vi presenterer oss

I boka Interaction Ritual (1967) introduserte Goffman begrepet "face" – en metafor for hvordan vi presenterer oss selv for å opprettholde sosial anerkjennelse og respekt. Ifølge Goffman er "face" en sosial maske som vi justerer avhengig av situasjonen og menneskene rundt oss.


På sosiale medier blir dette særlig tydelig. Vi kuraterer bilder, oppdateringer og kommentarer for å vise oss selv i et positivt lys. Samtidig er risikoen for å "miste ansikt" (loosing face) alltid til stede. En uheldig kommentar, like eller feil innlegg kan skade vårt digitale rykte, noe som gjør oss svært bevisste på hvordan vi blir oppfattet, hvertfall de fleste av oss :P


"Ordne sitt eget ansikt" i en digital verden

Sosiale medier gir oss en unik kontroll over hvordan vi fremstiller oss selv – både frigjørende og krevende. Gjennom valg av bilder, likes og kommentarer bygger vi vår digitale identitet, noe sosiologer som Goffman og Giddens ville kalle en "refleksiv identitetskonstruksjon."


Dette er ikke nytt. Som Goffman påpekte, har vi alltid vært opptatt av hvordan andre ser oss, men sosiale medier forsterker dette med konstant eksponering og muligheten til å redigere vår offentlige fremtoning. Samtidig overvåkes vi av algoritmer som påvirker hva som får oppmerksomhet.


For bedrifter og brands er dette like relevant. De kan nå "ordner sitt eget ansikt" på digitale plattformer, slik Goffman beskriver i sin teori om face-work. Bedrifter må bygge og beskytte sitt omdømme i møte med både positive og utfordrende situasjoner, som tilbakemeldinger eller kriser. Samtidig har sosiale medier gitt dem muligheten til å knytte tettere bånd til kundene sine gjennom direkte dialog og personlig kommunikasjon. Denne transparensen og forventningen om autentisitet gjør sosiale medier til en arena hvor bedrifter ikke bare markedsfører seg selv, men også viser hvem de er – og hva de står for.


Hvordan sosiale medier påvirker samfunnet

Fra et sosiologisk perspektiv kan sosiale medier forstås som arenaer hvor vi både samhandler og konkurrerer. Dette har flere konsekvenser:


  1. Forholdet mellom offentlige og privat (ikke sektorer altså men for deg som person): Durkheim og senere Zygmunt Bauman har beskrevet hvordan samfunnets grenser endrer seg over tid. Sosiale medier har visket ut skillet mellom det private og det offentlige. En middag kan nå deles med hundrevis av mennesker, og private øyeblikk kan bli virale.

  2. Selvfølelse og mental helse: Den konstante sammenligningen som skjer på sosiale medier, kan føre til press og lavere selvfølelse. Dette reflekterer Goffmans teori om "face-work" – at vi investerer mye energi i å opprettholde en fasade, noe som kan være utmattende.

  3. Sosial kapital: Sosiologen Pierre Bourdieu skrev om sosial kapital – nettverk, ressurser og status som vi opparbeider oss gjennom relasjoner. Sosiale medier har utvidet denne kapitalen til å inkludere "likes" og følgere, som fungerer som en slags digital valuta for sosial anerkjennelse.



Sosiale medier som speil på samfunnet

Så vi ser det at sosiale medier ikke bare er teknologiske verktøy, men også speil på hvem vi er og hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Plattformene gir oss en scene hvor vi kan fremføre våre identiteter, men de setter også rammer for hvordan vi oppfører oss og hva vi verdsetter.


Så neste gang du legger ut et bilde eller scroller gjennom feeden observer dine egne tanker fra et sosiologisk perspektiv, hva trender, hva har påvirket oss til å legge dette ut, hva ønsker vi å dele, hvilket ansikt ønsker vi å opprettholde?

Comentarios


  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram

La oss samarbeide!

00 47 900 51 214

josefine@iema.no

 

Coworken i Vestnes

Stadionveien 2

6390 Vestnes

Org. nr. 925 373 613

For eksklusivt SoMe-nytt

Takk!

Kontakt oss

Takk!

© 2023 av iema.no

bottom of page